Mio og broren Ingo fikk lov å fortsette å bo på Stølan sammen med sin mor, Toya, som var 12 år da hun fikk sine første og eneste kattunger. De kjekke katteguttene ble kastrert da de var rundt 10 måneder, og da ble det slutt på både løyping og markeringslukt.
Da Mio ble født, ble han snart husets hund (Shira) sin yndling, og seinere har kattepusen funnet seg i valpestreker fra både Kaisa og Ronja. Bare når de firbeinte med logrende haler har vært for intense, har han sagt fra med en oppdragende pote. Ingo forsvant da han var 6 og et halvt år, og verken annonser eller oppslag førte til at han noen gang ble funnet.
Forholdet mellom hund og katt er fantastisk, og spesielt godt liker Mio å ligge sammen med Kaisa (6 1/2), enten det er i hundesenga i gangen eller på saueskinnet på stua. Og hva kan vel være bedre for en aldrendre pusekatt med litt stive ledd og muskler enn å ligge inntil en god og varm hundepels? Men også Ronja (2 1/2) og kattepusen har et godt vennskap.
Mio har alltid vært veldig god og snill, og han har til dags dato aldri kloret noen. Forhåpentligvis lever han i noen år til, og han vil bli dypt savnet den dagen han er borte.
Gratulerer med 16-årsdagen, kjære Mio!
